Marion og jeg spiste middag hos mor i går, og naboene Torbjørn og Carlos kom innom. Det var rart å treffe dem igjen, tror ikke vi har sett hverandre på nesten ti år. De var likevel helt like som før og vi koste oss med minnene om gamle dager. Rart hvordan tiden flyr, men man forblir mer eller mindre de samme.
Deretter kom Måns innom for en liten tur ettersom han skal til Glasgow og gifte bort noen venner utenfor Bangor i Northern Ireland.
Jeg har en skummel hodepine som holder på å ta over og må levere Astrid på skolen før jeg skal på jobb. Lurer på om jeg skal lese Les Miserables i dag, jeg. På norsk riktig nok. Lørdag har jeg fri, må late som om det er snart.
Snakket med Aidan i går kveld, for første gang siden fredag. I dag reiser han til Loughrea og blir borte til fredag, men likevel er han tilgjengelig på mail for det. Tiden renner ut så fort nå. Marion skal lage kiche og kake i dag.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment