Omsider litt tid uten besøk, men det kommer snart tilbake. Aidan, så Hilde og nå Marion. Det tar på faktisk. Traff alle de gamle fra Lyon på fredag, det var fantastisk å se hvordan vi bare gle inn i våre gamle roller og godt å vite at after changes we're more or less the same. Og at fransken fortsatt finnes et sted dypt der nede.
Marion gav meg en bok Ce crétin du prince charmant og den fikk meg til å le på fransk. Vet jo at han ikke finnes selvom jeg nå tror jeg har funnet han til tider. Nobody's perfect except me.
Leser ferdig et evigvardende prosjekt nå, Les jours fragiles og jeg tror det er en bok du ville likt Anne. Den går meg nesten til å gråte både av handling og den utrolige beherskelsen av det franske sråk. Nydelig lecture.
Ellers så regner det i Halden og jeg har hatt min første dag på jobb. Lite inspirerende. I kveld vil jeg ha rød vin fra Argentina.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment